Kartlegging av hubro

Hubro er vår største ugle og var fram til slutten av 1800-tallet en vanlig hekkefugl i Norge. Jakt resulterte i at arten gikk kraftig tilbake og tilbakegangen har fortsatt selv om arten ble fredet i 1971.

På den norske rødlista er hubroen plassert i kategorien "sterkt truet". I dag er hovedutbredelsen fra Agder til Nordland. Det siste bestandsestimatet ligger på 451-681 par i hele landet. I Møre og Romsdal er det antatt å være 25-35 par (Øien m. fl. 2014). Hubroen har fått sin egen handlingsplan som legger føringer for hvilke tiltak som bør prioriteres for å ivareta og forbedre forholdene for arten. 

Hubroens tilbakegang er sammensatt, men henger mye sammen med menneskelig aktivitet. Strømgjennomgang og kollisjoner med strømlinjer, samt arealtap av ulikt slag synes å være de viktigste årsakene til at arten sliter med å opprettholde bestanden. For å begrense framtidige konflikter med hubro er det viktig å kartlegge hvor den holder til og hvilke områder den bruker.

MidNat har over flere år undersøkt tilstedeværelsen av hubro nord i Møre og Romsdal hvor det er kjent at arten tidligere har hatt sine tradisjonelle hekkeplasser. Vi har også gjennomført kartlegging av risikopunkter for hubro på høyspentnett nær kjente tidligere hubroterritorier. Dette skal bidra til å senke terskelen for energiselskaper for å gjennomføre tiltak på sine overføringslinjer.

For å kartlegge om det finnes hubro i et område bruker vi lydopptakere, såkalte lyttebokser, som plasseres ut i terrenget. Disse lytteboksene kan programmeres til å ta opp lyder i de mest aktuelle periodene i døgnet. For hubroen sin del vil det vanligvis være i timene rundt soloppgang og solnedgang. Det er da hubroen vanligvis er mest aktiv og roper ut sitt særegne og dype «Hooooo....» Når lydopptakene etter hvert samles inn vil så disse tolkes av et dataprogram som på minutter kan finne ut om hubroen har ropt i løpet av den perioden lytteboksen har vært aktiv.

For å kartlegge risikopunkter for hubro og andre fugler på høyspentnettet er vi helst ute på feltbefaring. Slik kan vi best mulig kombinere mange års kunnskap og erfaring i linjebygging og -vedlikehold med oppdatert kunnskap om arters bruk av terreng og konstruksjoner.

Det er Statsforvalteren i Nordland som har det nasjonale forvaltningsansvaret for hubro. På nettsidene deres kan du finne ut mye du neppe visste om den stadig mer sjeldne ugla.