Høstingsskog og styva alm

Styva alm kjennetegnes med sine grove stammer og tynne greiner.

Høsting av løv, eller styving, er en gammel tradisjon som nå nesten er helt forsvunnet. Effektivitet og moderne driftsformer i landbruket medfører at det ikke lenger er behov for å bruke løv som husdyrfôr.

På gårdene var det tidligere ganske vanlig å spe på husdyrfôret med løv og greiner fra tre. Bjørk, rogn, selje og osp var vanlige treslag å høste fra, alt etter hvilke arter som fantes på gården. Heldige var de som hadde alm eller ask på gården, for disse har et mer næringsrikt løvverk og tåler samtidig høstinga godt.

Under høstinga ble greiner skåret av trærne. Det groveste treverket ble gjerne brukt til ved, mens friske kvister ble buntet, tørket og lagret til vinterfôr. En stund senere, vanligvis 5-7 år, var nye greiner vokst ut, og det samme treet kunne nok en gang høstes. Slik høsting kunne pågå i generasjoner fra de samme trærne. Etter gjentatte beskjæringer over tid fikk styva trær et karakteristisk utseende; en grov stamme med ei lita trekrone bestående av unge, korte greiner. Gamle styvatrær har gjerne innvendig råte og hulrom i stammen.

Gamle trær bosettes ofte av mange ulike og sjeldne arter, både utvendig og inne i hulrom. Til venstre: En blå barkhette, en liten soppart som gjerne vokser på stammen av edelløvtrær som f. eks. alm.

Trær med råte og hulrom, særlig alm, skaper mange spesielle mikromiljøer, og fungerer ofte som leveområder for mange sjeldne lav-, mose-, sopp- og insektarter. Også fugler og flaggermus benytter seg mer enn gjerne av slike trær.

På grunn av blant annet sykdom (almesyke), overbeiting av unge trær og invaderende fremmede treslag som platanlønn blir det stadig mindre alm i skogene våre. På norsk rødliste for arter er nå alm vurdert å være sterkt truet. For å opprettholde eksisterende almebestander og alle de artene som er avhengige av dette treslaget, er det viktig å skaffe til veie kunnskap som kan bidra til at gode bevaringstiltak kan settes i gang. 

Beiteskader på nyskudd (t.v.) og avgnagd bark (t.h.). Disse skadene er sannsynligvis påført av hjort.

Alm kan bli flere hundre år gammel, og styva alm blir jevnt over noe eldre enn naturlig utvikla alm. Særlig på vestlandet har hjortedyrs beiting og gnaging på almeskog de senere år blitt et økende problem. Da er det viktig at de eksisterende gamle trærne gis muligheten til å bli enda eldre. 

Styva trær får et tilbakedannet rotsystem. Etter at styvinga opphørte vokste greinene seg etter hvert veldig store og tunge uten at rotsystemet utviklet seg tilsvarende. Slike tidligere styva trær blir da ekstra utsatt for å havarere som følge av vær og vind. 

Alma er et viktig habitat for mange arter i lang tid etter at den dør.

MidNat har kartlagt tilstanden til tidligere høstingsskog i indre deler av Aure kommune og i Bøverdalen i Surnadal kommune for å finne ut hvor det kan iverksettes tiltak for å forlenge trærnes levetid, samt gjort en vurdering av hvilke tiltak som bør utføres for å bidra til dette. 

Ved å restaurere tidligere styva trær kan man ta vare på gamle tradisjoner og et stort artsmangfold i både nærmiljø og kulturlandskap.

Finn ut mer om alm, styving og restaurering

Her er noen linker til nettsider, plansjer og rapporter med mye god informasjon rundt temaene høstingsskog, styvingstrær, artsmangfold, restaurering og skjøtsel.

Om alm
Rødlista for arter (Artsdatabanken)
Gamle trær viktigere enn styving for mangfold av lav, sopp og moser

Restaurering og skjøtsel -veiledning
Haustingsskog -Rettleiar for restaurering og skjøtsel
Skjøtsel av styvingstre
Skjøtselsboka -Høstingsskog 
Skjøtselsboka -Lauveng
Hamla dina träd -Så här gör du 

Restaurering og skjøtsel -erfaringer
Lauvingsliene på Øvre Ramse, Åmli kommune Aust-Agder. Skjøtsel og overvåkning
Restaurering av gamle styvingstrær på Øvre Ramse, Åmli, Aust-Agder. Oppfølging av restaurerte styva eiker og almer

Kartlegginger
Styvingstrær og høstingsskog i Møre og Romsdal. Utbredelse, artsmangfold, påvirkning og forvaltning
Ask og alm i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane: Kartfesting og registrering av helsetilstand hos enkeltindivider 
Gamle styvingstre i Flostranda naturreservat: Kartlegging epifyttisk lavflora og tilrådingar til restaurering, nyetablering og skjøtsel.
Høstingsskog og styvingstrær i Aust-Agder 2015